Uma boa samana!

Så var det vel på tide med litt news fra siste uken her i Brasil. Kommende tirsdag har vi faktisk vært her en hel måned. Tiden flyr av sted. Og apropo fly... Jeg, Elin og Bente satt på en benk på prosjekt området. Den første "puljen" med barn hadde akkurat reist, og vi ventet på varm mat som vi pleier å få i lunsj pausen. Her satt vi som så mange ganger før og ante fred og ingen fare. Plutselig hører vi en skrenselyd, og dernest ser vi en bil nærmest flyr over bakken, snurrer rundt mange ganger og lander til slutt nede i en dyp grøft. Det føles nesten som en sitter og ser film, alt føles så uvirkelig. Det tar noen brøkdeler av sekunder før en sjønner at dette faktisk er virkelighet.Mannen kan umulig ha overlevd dette. Bilen ligger nærmest most nede i grøftekanten, og mennesker kommer springende mot det som nå er igjen av bilen. Men plutselig kommer det en mann gående ut av vrakrestene. Det så ut som han bare hadde fått noen kuttskader i ansiktet, og etter min faglige mening - en hjerenrystelse. Vanligvis pleier det å kjøre en del biler på denne veien, men akkurat da, var bilen alene på veien. Og heldigvis, får en si, landet den i grøften. Det var ikke mange meter om å gjør før den hadde unngått grøften, og snurret videre til bensinstasjonen som ligger rett bak. I etterkant går det opp for meg hvor skjørt livet faktisk er, og hvor utrolig viktig det er å ta imot, og holde oss fast til Jesu kjærlighet mens vi ennå har tid. Det er ikke vi som har kontroll over vår inngang eller utgang i dette livet. Hvor viktig er det ikke å be om hjelp til å holde seg bevart til Jesus kommer igjen for å hente oss. Så lenge vi tror på Guds Ord, har vi ingenting å frykte. Da har vi et evig liv i himmelen. "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom. 8, 38-39.  

Ja, dette ble en liten andakt :)  Da får jeg vel ta for meg resten av uken som elles har vært ganske så bra. På søndag fikk vi igjen komme på besøk til Turid å Karl på soling og middag. Det var atter en gang helt fantastisk.

Her e eg igang me å fortære en tallerken me is, kanel å grilla annanas å banan. NAM!!

På tirsdag va me på besøk på barnehjemmet Abrac. Her va d 5 norske jente som hadde praksis. D va 22 unga på detta barnehjemmet fra 6-18 år. Di norske jentane introduserte både hoppetau å maling for ungane, noe som blei tatt imot me stor begeistring.

Dei norske jentane fra prosjektet va au på besøk hos okke på prosjektet. Her ble di godt motatt, og t stor glede for de 120 barna som vanligvis må dela på 3 nordmenn. 


Hver mandag samles alle ungene på "Arvore da vida" i kirken for felles andakt. Her forteller Turid fra Bibelen, og som regel med et tilhørende teaterstykke hvor de ansatte intar ulike roller. Evangelisering er en veldig viktig del av arbeidet her på prosjektet. Barna hører sjelden eller aldri om Jesus andre plasser, og det er få som har kristne foreldre eller pårørende. Denne mandagen fortalte hun om d å følge Jesus. 


Her tar Turid en del av de minste barna opp. Hun har en "ja" side, og en "nei" side. Barna skal da velge hva de tror Jesus ville gjort i ulike hverdagslige situasjoner.







Barna har de et veldig lang friminutt før de reiser hjem. Her blir det mye lek og moro, og heldivis er språket sjelden en hindring når det kommer til barn og leking :) Uno, fotball, styltegåing, vollyball tau- og strikkhopping er gjengangere når barna har fritid.

Turid og Karl har vist oss den største godteributikken jeg noen gang har sett. Det var som en drøm. Den ligger i Mogi das Cruzes, og her solgte de alt mulig godteri i store pakninger. 






På Torsdag tok Turid og Karl oss med til Sao Paulo igjen for litt guiding og shopping. Det var utrolig gøy, og en spesiell opplevelse. For de som ikke visste det, er ikke akkurat Sao Paulo den minste byen i verden for å si det sånn. Her bor det ca 12 millioner mennesker. Det er den største byen i Brasil, og blant den største byen i verden (nr 3 eller 4).


Første stopp var gaten "25 de marco" som er en kjent handlegate. Her var det stappfult med folk. I desember måned kunne det gå rundt 1 million mennesker i bare denne ene gaten. Noe som vistnok burde unngå på grunn av alt kaoset som følger med.









Øverst til venstre kan dere se et høyt tårn. Dette er "Banco de Santander", og er på hele 32 etasjer. Her tok Turid og Karl oss med opp på toppen hvor vi fikk se Sao Paulo, eller iallfall det øyet kan fange opp. Det er en VANVITTIG stor by, med utallige skyskrapere. Når du går på bakkenivå føler du deg egentlig ganske liten blant disse kjempene.

Utsikten fra tårnet.

 

Ovenfor ser dere "Catedral Metropolitana de São Paulo" fra bakkenivå

Turid tok oss også med til en liten butikk som var fullstappet av smykker, ringer å slikt stæsj til en billig penge. Her gikk vi utrolig nok rundt i 1 time. Kvinnfolk å shopping :)

Helt til slutt gikk vi å spiste på en liten, koselig kafè. Her bestilte vi nydelig pai - pizza, og nypresset sucu (eller juice som det heter på norsk). Jeg bestilte annanas og lemon, og fikk en mugge for meg selv. "Ska d vær så, ska d vær for å sei d sånn". Etter atter en fantastisk dag, ble vi kjørt hjem til vår apartemento. Ja, d får vel vær nok oppdateringa for nå. Tror det er på tide å få seg litt søvn :) Thau! Bem Fim-de-samana!