Så va me kommen t helg igjen. Ugane går jammen fort her i Brasil. Plutseli e d jul :) Nå e d jo faktisk vår her i Brasil (i motsetning t Norge). Men være e ganske ustabailt. Fra 30 grade, kortbukse å strålande sol, t rundt 15 grade langbukse, fleecegenser, torden å regn. Ja, ja. Eg trøste mg me at være i Norge e verre :)
På søndag fekk me øveraskelsesbesøk av to jente som går i menigheten t prosjektet. Dei kom ca kl 12, å va t rundt 18. Så dei blei både middag å kaffemat :) Øverasskelsesbesøk he et litt annart tidsbegrep her enn i Norge, men d va veldi koseli. To fantastiske, å veldi takknemlige jente :)
 |
| Her servere me oriokake, tror eg :) Ingrendiensane måtte eg finna på portugisisk, merkelig nok :) Så litt uvisst kå som egentli e oppi kagå. Men di virka fonøyde iallfall. |
 |
| Me fekk au tiltrengt hjelp me portugisisk. Å me hjalp dei me engelsk. En veldi grei "byttehhandel" :) |
|
|
|
|
|
Me hadde fri på mandagen, så me tog ein spasertur t Vila Estacao, slummen kor mange av ungane bor. Her blei d atter ei gång mye lek å moro :)
 |
| Gitt 3 gånge kå me gjør her..... rekti, FOTBALL. D e d d går i kan du sei :) Fotball, fotball å atter fotball. Ette så mye fotball me spele så sko en jo tro at d gjekk an å bli go i denna sporten, men neida. Så lett sko d ikje vær. Blir nok ikje nogen fotball karriere på denna jentå :) |
 |
| Å selfølgeli litt sang, "making melody in my heart", me tilhørane bevegalse :) Den e allti ein slagar. |
Når du e i slummen får du ikje mye ti t å tenka mellom lek, moro å klemming. Men d blei ein stille tur på vei tbage t leiligheten. D e då tankane får fritt spelerom. I slumområdane e fattigdom, prostitusjon, arbeidsledighet, narkotika å alkohol et vanli problem. Detta leve ungane i prosjektet oppi kver dag. Mange a di he kanskje bare mor eller far, hvis di he foreldre som tege sg a di i d heila. Nogen a di må bo hos andre pårørande som besteforeldre, tante eller onkel. Når me komme, springe ungane fra nabolage ut t okke. Di he så stort behov for d å bli sett, kjærlighet å omsorg. Heldigvis får du ikje ti t å tenka øve d når du e der, då tror eg ikje tårane ville vært langt vekke.
På prosjektet ser du ungane i ein heilt annar kontekst. Virkelighetens realitet går sjelden opp for dg her. Du tenke ikje mye øve kå ungane går heim t ettepå. Å d bør eg vel egentli vær gla for. Då hadde eg ikje holdt ut lenge her nere tror eg. Her får di mulighet t å "flykta" fra kverdagen nogen tima.
På onsdag blei ungane tatt me på sirkus, noge som dei satt STOR pris på. Di va trollbundne a d som skjedde på scenen.
Me he au fått komma heim t foreldrane t 3 av barnane som e på prosjektet. Morå hadde lyst t å pynta neglane okkas, å detta takte me selfølgeli ja t. Her fekk må både lakk på neglane å kveldsmat :)
 |
| Når kvelden va øve, kjørte faren okke heim i lastebilen. Noge både eg å Bente likte veldi godt :) |
