søndag 24. oktober 2010

Her i Brasil begynne d å gå mot varme tide. Me he au stilt klokkå fram en time, så nå e d bare 4 tima forskjell mellom Norge å Brasil. Her komme oppdateringa fra siste tiå på "Arvore da vida" og pluss litt t :)
Ungane på prosjektet he fått nye sandala. Noe som blir tatt imot me stor glede. Foreldrene har lite penger, og derfor problemer med å få råd til nye sko og klær til barna. "Arvore da vida" er derfor behjelpelige her.

Prosjektet fikk besøk av noen studenter som fortalte om forurensning, og hva dette gjør med naturen (iallfall ut fra det jeg kunne oppfatte med mine språkkunnskaper). I tillegg fikk de utdelt gaver som studentente hadde pakket inn.


I tillegg til studenter, fikk vi besøk av tannleger som foralte om tannhygiene.Barna fikk også veiledning i hvordan de skal pusse tennenet. Tannlegene delte ut poser med tannkost og tannkrem som barna kunne ta med seg hjem. Tannhygiene i slumområde er et stort problem. Mange har råtne tenner, og de fleste mangler flere tenner. Til og med noen av barna har allerede fått råtne tenner. På prosjektet blir det derfor satt av tid til tannpuss hver dag. Alle ungene har hver sin tannkost liggende på prosjektet. Dette er kanskje den eneste tannpussen barna får i løpet av dagen. I tillegg betaler prosjektet gjevnlige tannlegebesøk for barna. 




Hver torsdag har ettermiddagsgruppen med de minste barna sport. Her kjører vi buss til en idrettshall med lekeplass utenfor. Vi blir også møtt av en gymlærer som barna er VELDIG glad i. Her tilbringer vi de neste 2 timene. De første 3 kvarterene er det fri lek ute på lekeplassen. Deretter blåser læreren oss inn. Da er det ulike balløvelser. Det hele blir avsluttet med..gitt 3 ganger...FOTBALL :) Meninas contra meninos (=jenter mot gutter).






Så va d ti for den avsluttende fotball - kampen. Sko tro eg hadde ein fordel på grunn av en betydeli høyde forskjell, men neida.
Me "noruegêsas" he au fått gleden av å komma heim t nogen a dei som jobbe på prosjektet. Ein a dagane tok me bussen sammen med vaskedamå på prosjektet. Hu e okkas uoffisielle lærer i portugisisk :) He tatt veldi godt imot okke på prosjektet. E allti veldi tålmodi både når me ska prøve å ytra nogen portugisiske frasê å når hu ska prøva å fortella noge t okke. I huse bor hu aleina me sønnen på 12 år, datterå på 21år og barnebarnet på 4 år. Ei nydelig jenta som datterå fekk når hu va 17 år. Her fekk me servert nydeli, brasiliansk pizza.   




 På lørdag va me på besøk hos "Kari" (fiktiv navn:) ) å datterå. Kari e frivillig på prosjektet. Hu komme nogen torsdaga å lære ungane origami (en måte å bretta papir).

Datterå sitte t venstre med norsk melkesjokolade... NAM... Hu e faktisk 36 år, noge som eg he litt vanskeli for å tro :)


Me fekk servert Quibe å Bolinho. Quibe e di brune, består av kjøttdeig. Bolinho e lys, å e frityrstekt manidica (en grønnsak som bare finnes i Brasil å ligne litt på potet i smag) fylt me kjøtt. Veldi godt, å veldi vanli i Brasil.
Det er virkelig fantastisk å få bidra på prosjektet "Arvore da vida". Jeg ser bare mer å mer viktigheten med dette prosjektet. Ikke nok med at de får kjærlighet, omsorg, mat, klær, sko, veiledning i hygiene, tannlegebesøk, ulike lærings rettede aktiviteter, mulighet til videre utdannelse, opplevelser som de ellers ikke ville fått osv. Men her får de også lære Jesus å kjenne. Turid, Karl og de andre som jobber på prosjektet gjør virkelig en fantastisk jobb for at barna skal få en bedre hverdag, og mulighet for en bedre fremtid.