lørdag 25. september 2010

"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke for Guds rike hører slike til."

Så va me kommen t helg igjen. Ugane går jammen fort her i Brasil. Plutseli e d jul :) Nå e d jo faktisk vår her i Brasil (i motsetning t Norge). Men være e ganske ustabailt. Fra 30 grade, kortbukse å strålande sol, t rundt 15 grade  langbukse, fleecegenser, torden å regn. Ja, ja. Eg trøste mg me at være i Norge e verre :)

På søndag fekk me øveraskelsesbesøk av to jente som går i menigheten t prosjektet. Dei kom ca kl 12, å va t rundt 18. Så dei blei både middag å kaffemat :) Øverasskelsesbesøk he et litt annart tidsbegrep her enn i Norge, men d va veldi koseli. To fantastiske, å veldi takknemlige jente :)



Her servere me oriokake, tror eg :) Ingrendiensane måtte eg finna på portugisisk, merkelig nok :) Så litt uvisst kå som egentli e oppi kagå. Men di virka fonøyde iallfall.

Me fekk au tiltrengt hjelp me portugisisk. Å me hjalp dei me engelsk. En veldi grei "byttehhandel" :)




Me hadde fri på mandagen, så me tog ein spasertur t Vila Estacao, slummen kor mange av ungane bor. Her blei d atter ei gång mye lek å moro :)
Gitt 3 gånge kå me gjør her..... rekti, FOTBALL. D e d d går i kan du sei :) Fotball, fotball å atter fotball. Ette så mye fotball me spele så sko en jo tro at d gjekk an å bli go i denna sporten, men neida. Så lett sko d ikje vær. Blir nok ikje nogen fotball karriere på denna jentå :)



Å selfølgeli litt sang, "making melody in my heart", me tilhørane bevegalse :) Den e allti ein slagar.


 Når du e i slummen får du ikje mye ti t å tenka mellom lek, moro å klemming. Men d blei ein stille tur på vei tbage t leiligheten. D e då tankane får fritt spelerom. I slumområdane e fattigdom, prostitusjon, arbeidsledighet, narkotika å alkohol et vanli problem. Detta leve ungane i prosjektet oppi kver dag. Mange a di he kanskje bare mor eller far, hvis di he foreldre som tege sg a di i d heila. Nogen a di må bo hos andre pårørande som besteforeldre, tante eller onkel. Når me komme, springe ungane fra nabolage ut t okke. Di he så stort behov for d å bli sett, kjærlighet å omsorg. Heldigvis får du ikje ti t å tenka øve d når du e der, då tror eg ikje tårane ville vært langt vekke.

På prosjektet ser du ungane i ein heilt annar kontekst. Virkelighetens realitet går sjelden opp for dg her. Du tenke ikje mye øve kå ungane går heim t ettepå. Å d bør eg vel egentli vær gla for. Då hadde eg ikje holdt ut lenge her nere tror eg. Her får di mulighet t å "flykta" fra kverdagen nogen tima.


På onsdag blei ungane tatt me på sirkus, noge som dei satt STOR pris på. Di va trollbundne a d som skjedde på scenen.


Me he au fått komma heim t foreldrane t 3 av barnane som e på prosjektet. Morå hadde lyst t å pynta neglane okkas, å detta takte me selfølgeli ja t. Her fekk må både lakk på neglane å kveldsmat :)




Når kvelden va øve, kjørte faren okke heim i lastebilen. Noge både eg å Bente likte veldi godt :)

fredag 17. september 2010

Uma boa samana!

Så var det vel på tide med litt news fra siste uken her i Brasil. Kommende tirsdag har vi faktisk vært her en hel måned. Tiden flyr av sted. Og apropo fly... Jeg, Elin og Bente satt på en benk på prosjekt området. Den første "puljen" med barn hadde akkurat reist, og vi ventet på varm mat som vi pleier å få i lunsj pausen. Her satt vi som så mange ganger før og ante fred og ingen fare. Plutselig hører vi en skrenselyd, og dernest ser vi en bil nærmest flyr over bakken, snurrer rundt mange ganger og lander til slutt nede i en dyp grøft. Det føles nesten som en sitter og ser film, alt føles så uvirkelig. Det tar noen brøkdeler av sekunder før en sjønner at dette faktisk er virkelighet.Mannen kan umulig ha overlevd dette. Bilen ligger nærmest most nede i grøftekanten, og mennesker kommer springende mot det som nå er igjen av bilen. Men plutselig kommer det en mann gående ut av vrakrestene. Det så ut som han bare hadde fått noen kuttskader i ansiktet, og etter min faglige mening - en hjerenrystelse. Vanligvis pleier det å kjøre en del biler på denne veien, men akkurat da, var bilen alene på veien. Og heldigvis, får en si, landet den i grøften. Det var ikke mange meter om å gjør før den hadde unngått grøften, og snurret videre til bensinstasjonen som ligger rett bak. I etterkant går det opp for meg hvor skjørt livet faktisk er, og hvor utrolig viktig det er å ta imot, og holde oss fast til Jesu kjærlighet mens vi ennå har tid. Det er ikke vi som har kontroll over vår inngang eller utgang i dette livet. Hvor viktig er det ikke å be om hjelp til å holde seg bevart til Jesus kommer igjen for å hente oss. Så lenge vi tror på Guds Ord, har vi ingenting å frykte. Da har vi et evig liv i himmelen. "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom. 8, 38-39.  

Ja, dette ble en liten andakt :)  Da får jeg vel ta for meg resten av uken som elles har vært ganske så bra. På søndag fikk vi igjen komme på besøk til Turid å Karl på soling og middag. Det var atter en gang helt fantastisk.

Her e eg igang me å fortære en tallerken me is, kanel å grilla annanas å banan. NAM!!


På tirsdag va me på besøk på barnehjemmet Abrac. Her va d 5 norske jente som hadde praksis. D va 22 unga på detta barnehjemmet fra 6-18 år. Di norske jentane introduserte både hoppetau å maling for ungane, noe som blei tatt imot me stor begeistring.




Dei norske jentane fra prosjektet va au på besøk hos okke på prosjektet. Her ble di godt motatt, og t stor glede for de 120 barna som vanligvis må dela på 3 nordmenn. 


Hver mandag samles alle ungene på "Arvore da vida" i kirken for felles andakt. Her forteller Turid fra Bibelen, og som regel med et tilhørende teaterstykke hvor de ansatte intar ulike roller. Evangelisering er en veldig viktig del av arbeidet her på prosjektet. Barna hører sjelden eller aldri om Jesus andre plasser, og det er få som har kristne foreldre eller pårørende. Denne mandagen fortalte hun om d å følge Jesus. 


Her tar Turid en del av de minste barna opp. Hun har en "ja" side, og en "nei" side. Barna skal da velge hva de tror Jesus ville gjort i ulike hverdagslige situasjoner.







Barna har de et veldig lang friminutt før de reiser hjem. Her blir det mye lek og moro, og heldivis er språket sjelden en hindring når det kommer til barn og leking :) Uno, fotball, styltegåing, vollyball tau- og strikkhopping er gjengangere når barna har fritid.





Turid og Karl har vist oss den største godteributikken jeg noen gang har sett. Det var som en drøm. Den ligger i Mogi das Cruzes, og her solgte de alt mulig godteri i store pakninger. 






På Torsdag tok Turid og Karl oss med til Sao Paulo igjen for litt guiding og shopping. Det var utrolig gøy, og en spesiell opplevelse. For de som ikke visste det, er ikke akkurat Sao Paulo den minste byen i verden for å si det sånn. Her bor det ca 12 millioner mennesker. Det er den største byen i Brasil, og blant den største byen i verden (nr 3 eller 4).


Første stopp var gaten "25 de marco" som er en kjent handlegate. Her var det stappfult med folk. I desember måned kunne det gå rundt 1 million mennesker i bare denne ene gaten. Noe som vistnok burde unngå på grunn av alt kaoset som følger med.









Øverst til venstre kan dere se et høyt tårn. Dette er "Banco de Santander", og er på hele 32 etasjer. Her tok Turid og Karl oss med opp på toppen hvor vi fikk se Sao Paulo, eller iallfall det øyet kan fange opp. Det er en VANVITTIG stor by, med utallige skyskrapere. Når du går på bakkenivå føler du deg egentlig ganske liten blant disse kjempene.





Utsikten fra tårnet.
 
Ovenfor ser dere "Catedral Metropolitana de São Paulo" fra bakkenivå
Turid tok oss også med til en liten butikk som var fullstappet av smykker, ringer å slikt stæsj til en billig penge. Her gikk vi utrolig nok rundt i 1 time. Kvinnfolk å shopping :)

Helt til slutt gikk vi å spiste på en liten, koselig kafè. Her bestilte vi nydelig pai - pizza, og nypresset sucu (eller juice som det heter på norsk). Jeg bestilte annanas og lemon, og fikk en mugge for meg selv. "Ska d vær så, ska d vær for å sei d sånn". Etter atter en fantastisk dag, ble vi kjørt hjem til vår apartemento. Ja, d får vel vær nok oppdateringa for nå. Tror det er på tide å få seg litt søvn :) Thau! Bem Fim-de-samana!

onsdag 8. september 2010

oi meo amigas :)

Nå he me faktisk vært her i øve 2 vege. Tiå he jammen gått fort for å sei d sånn. D skjer stadig noge her i Mogi das Cruzes. Nå he me faktisk hatt fri i 5 dage (fra lørdag t onsdag) pga nasjonaldagen å kurs for ansatte på prosjekte.


Me he herved funne okke ein solingsplass på en bakketopp bag prosjektet :) Her kan me ligga å sola okke i bikini. Men me en solfaktor på 25, kan eg ikje akkurat skryda på mg di store skillane ette et par tima me pleiing a huden.













På kvelden va me på Mogi - shopping. Et stort sentar me alt muli stæsj. Her møtte Turid å Karl okke å tog okke me på resturant. Då va d deili bufê, å en NYDELI dessert som mg å Bente delte.


Turid å Karl e flinke t å ta okke me rundt forbi. Å på søndag tog di okke me på Republica som e en bydel, å et marked, i Sao Paolo. D va stas. Her var d mange kunstnare som sto å selte maleriane sine. Eg, Bente å Elin ente jo selfølgeli opp me kvert okkas maleri, turista som me e.



Litt vær oppdatering: Her i Brasil he d siden søndag vært skikkeli kaldt. Tempen he logge rundt 15 grade (som oppleves mye kaldare her enn i Norge vel å merka), d e øveskye å litt av og på me regn. Noge som forsåvidt e bra pga di he gått omtrent ein måned her nere uten regn. Me går a den grunn kledd i d meste me he a varme klær.



Her ser du okke i spåk - action. Me he hatt 2 tima me portugisisk sammen me læraren okkas. Du går sakte men sikkart framøve.





På ettermiddagen va me i slumområde sammen me Turid. D va store kontrasta fra d me ellers he sett her i Brasil. Fra den eine dagen å gå på shopping, t å komma her får dg virkeli t å tenka. Di fleste av barnane fra slumområde bor her, å me fekk komma heim t nogen a di.













En herli, liten gutt følte me okke hele veien mens me gjekk rundt i gatene. Her underholte han okke me diverse akrobatiske triks. Nogen som han va veldi flink t. Å selfølgeli måtte eg visa mine "fantastiske" skudd talenta for nogen unga som spelte fotball :)




Her e me heima hos ein familie. Alle ungane på bilde e me på prosjekte.








Mange a ungane som bodde i nabolage kom ut t okke. Her blei d liv å røre kan du sei :) D va nogen herlige unga. Blide, tillitsfulle å veldi kontaktsøgane, å ikje minst talentfulle innen bildetakning.

torsdag 2. september 2010

Då va me komt inn i en ny måned. Her e fremdeles alt topp. På tirsdag fekk me ein ny "kollega" å romkamerat, Elin. D e veldi koseli me ein norsk person t her nere i Mogi :) Me e ikje akkurat i øvetall kan du sei.

På søndag va me heima hos Turid å Karl (misjonærane i prosjekte). Dei bodde i et innesperra område me ca 12oo hus, å vakta som passa på at ingen uvedkomne kom inn. Ska d vær så ska d vær. Her bodde då middel- å øveklassen. Ingen a husane kunne vær lige å brasilianarane elske farge, så d va ein sali blanning av farga å forma kan du sei :) Her e nogen a bildane fra dagen:

Huse t Turid å Karl




Her e et a di mange hus som va der. Å ja, d e faktisk et "BARBIHUS" som folk bor i :)
Detta måtte me jo selfølgeli ha bilde a. Veldi spesielt.









Ette okkas gåtur å litt soling, serverte Turid okke vafla me jorbærsyltetøy ette ein deilig, norsk kjøtt å potet middag. NAM... (sjøl om middagen kom opp igjen, å eg ikje klarte å spisa mer en et vaffelhjerte va d totalt sett ein fantastisk dag)




På søndagskvelden, kl 19 (kl 00 i norsk tid) va me i meningheten som holle t i samme bygning som resten a prosjektet. D va veldi kjekt å vær tilstede, men ska kje skryda på mg at eg forsto så mye for å sei d sånn :) D e rundt 80 persona som går i denna menigheten. Å me traff igjen nogen a ungane fra prosjekte. D va jo veldi kosli å se nogen kjente ansikt :)

Onsdag 01.09 va me i Mogi das Cruzes. Der va det 450 - års jubileum, eller "happy day" som dei kalte d. Der va d ørten boda, konsert å hundrevis a brasilianare. D va høylytt kan du sei. D e ein grunn for at di e kjente for å festa kan du sei :) Her e nogen få bilda derfra:


Her sitte eg, Elin å Bente utenfor ein a di mange matbodane. Me he akkurat fortært et målti mat, å e ganske fornøyde me tilværelsen :)






Gjennom prosjektet e d au muli å vær me på ulike kurs for dei mellom 12-18år. Et a dessa va å laga kermaikk som då ska selgast. Inntektane går t prosjektet. Ein a bodane solgte då nogen av dessa kjeramikk - tingane som di hadde lagt.








Som du ser så va d ein del samla for å feira dagen.






Siden sist he me forresten au hatt vannlekasje, å nogen stygge beist a nogen veps hadde begynt å laga vepsebol a leire på vaskeromme :) Så d e stadig action her i okkas "apartamento". Neste utflukt blir på søndag. Då ska me t Sao Paolo me Turid å Karl. Noge som me ser veldi fram t for å sei d sånn :) I dag, torsdag, he me au hatt okkas første språktime. Å portugisisk e VANSKELI. Men me svette å tåre kom me okke gjennom timen me utvia ordvakabulær:)



Me litt bøtte, spann å hånkle klarte me å samla opp vanne som kom fra et ødelagt rør på lofte :) Nice.







Ette "happy day", å vannlekasje, va d tbage t prosjekte Arvore da Vida (livets tre).Når di he fritid (på slutten a dagen rett før di ska spisa) så går d for d meste i vollyball å fotball. I 25 grade blir d egentli ganske uutholdeli kan du sei. Men d e selfølgeli ingen hindring.




I action





D e et stort behov for faddere her. Då gir du 300 kr i mnd t ein a ungane som e me i prosjekte. Pengane går t: 2 måltider kver dag, omsorg, støtte til videre utdannelse for å få en jobb og høre om Jesus. Så vis du e intresert så kan du senna ein mail t mg så kan eg gi beskjed vidare, eller du kan senna mail t Turid Dahl: turbras@yahoo.no