Besøk fra Norge

Nå he me vært uten internett ei stund, så derfor he eg ikje fått oppdatert bloggen på lenge lenge :) Men her komme siste nytt fra Brasil. Dessa to siste vegane he me hatt besøk av Bente sine foreldre. Noge som he vært veldi koseli. Me he fått både god oppvartning å etterlengta forsyninga fra Norge som me he nytt godt av dessa dagane. Lenge si heimalagt grovbrød me leverpostei he smakt så godt.

norske matvarer fra Steinar og Else Marie Brambo...nam...

02.11-04.11: PARATY
Turid og Karl tok oss alle (meg, Elin og familien Brambo) med til byen Paraty i sin syvseter. Her satt vi intimt og koseli de neste 5 timene fra Mogi das Cruzes :) Paraty er en liten historisk by som ligger helt nede med sjøen. Gatene er laget av brostein, og jeg så omtrent ingen biler som kjørte her. Med andre ord: stille og fredelig plass. Her tilbrakte vi tre dager før turen gikk videre til Rio de Janerio (da uten Turid og Karl). I Paraty var det for det meste slakking og spising. Me andre ord: fantastisk digg.

Eg å Bente foran hotelle me tilbrakte de neste to nettene.

De har laget plasser i muren slik at vannet fra sjøen kan komme inn i gatene. På denne måten får de gratis rensing av gatene :)

Me fekk au vært me på båttur kor me for alvor fekk pleid okkas sarte, norske hud. Sko tro at solfaktor 30 holdt røfargen vekke, men den gang ei. Sviing å flassing blei d på tross av d.

Utsikt øve Paraty fra båten

En av båtens 4 stopp. Her måtte vi ha en liten dukkert.

 

Etter tre dager i Paraty, tok vi bussen videre til RIO DE JANEIRO.

fire personer i baksetet på en vanli taxi er null stress :)

Copacabana - med sukkertoppen i bakgrunnen.

Ipanema

En av dagene i Rio var vi først ved Kristusfiguren, og deretter tok vi taubanen opp på sukkertoppen.

Kristusfiguren/Corcovado

Utsikt mot sukkertoppen ("pão de acucar" på portugisisk) fra Corcovado.

Utsikt fra sukkertoppen

På det høyeste punktet i bakgrunnen står Kristusfiguren.

Noen innfødte på sukkertoppen

Sukkertoppen

Måtte selfølgeli ha bilde av dette. Til høyre på denne boden er det nemlig et norsk flagg. Jeg blir nesten litt nostalgisk :)

Vi kom tilbake til Mogi das Cruzes søndag 08.11. Da ble vi alle invitert hjem til Turid og Karl på grilling. Nydelig mat og fantastisk oppvartning som alltid :)

På mandagen var det en brasiliansk basar som ble arrangert av prosjektet "Ârvore da vida". Det er ikke det samme som "fest og basar" i Norge. Turid Dahl (misjonæren her nede) startet dette prosjektet i favelaen (slummen) før de fikk plassen hvor de holder til nå. Men bygningen i favelaen har de ennå. Her har de blant annet ulike kurs for ungdom og voksne, i tillegg til basar som blir arrangert ca to ganger i året. På basaren selger de masse klær som de har samlet inn fra Brasil og Norge. Disse klærne går for ca 50 centanos til 1 real (dvs rundt 2-4 NOK). Her får menneskene som bor i favelaen valget mellom mange ulike klær, sko og diverse pyntesaker. Men viktigst er kanskje følelsen av å kunne kjøpe noe til barna sine og seg selv.

bygningen til Ârvore da vida i favelaen

På kvelden var vi på besøk hos "bestemor" som hun blir kalt av alle som kjenner henne her nede i Brasil. Hun flyttet fra Norge til Brasil for omtrent 20 år siden. Her startet hun opp sitt eget prosjekt i et slumområde hvor hun lager mat og deler ut gratis til barn og voksne. Hun er over 80 år, men driver fremdeles på med dette. Alder ingen hindring.

Turid og bestemor

På tirsdag tok Turid oss med til Therese som er en liten japansk dame som er på skulderhøyde med oss store nordmenn. En utrolig gjestfri og energisk dame. Hun har en sønn som har vært narkoman. Han er nå kristen, og det skjedde en så stor forandring i hans liv at moren også tok imot Jesus. Hun disket opp med 6 ulike japanske retter. Ska d vær, så ska d vær. Fantastisk god mat. Hun har en stor forkjærlighet for hester, å hadde opp imot 1000 ulike hesta i alle farga å fasonga.

Me he au fått vært me på et husmøte hos nogen som går i menigheten til Turid. Her hadde faren og moren til Bente et vitnesbyrd hver som Turid oversatte. Det var godt å endelig høre noe forkynnelse på egent morsmål som av en eller annen merkelig årsak, er en mangelvare her i Brasil :)

Alt i alt har det vært nogen fantastiske uker, med mange opplevelser og intrykk. Takk for besøk!

Her i Brasil begynne d å gå mot varme tide. Me he au stilt klokkå fram en time, så nå e d bare 4 tima forskjell mellom Norge å Brasil. Her komme oppdateringa fra siste tiå på "Arvore da vida" og pluss litt t :)

Ungane på prosjektet he fått nye sandala. Noe som blir tatt imot me stor glede. Foreldrene har lite penger, og derfor problemer med å få råd til nye sko og klær til barna. "Arvore da vida" er derfor behjelpelige her.

Prosjektet fikk besøk av noen studenter som fortalte om forurensning, og hva dette gjør med naturen (iallfall ut fra det jeg kunne oppfatte med mine språkkunnskaper). I tillegg fikk de utdelt gaver som studentente hadde pakket inn.

I tillegg til studenter, fikk vi besøk av tannleger som foralte om tannhygiene.Barna fikk også veiledning i hvordan de skal pusse tennenet. Tannlegene delte ut poser med tannkost og tannkrem som barna kunne ta med seg hjem. Tannhygiene i slumområde er et stort problem. Mange har råtne tenner, og de fleste mangler flere tenner. Til og med noen av barna har allerede fått råtne tenner. På prosjektet blir det derfor satt av tid til tannpuss hver dag. Alle ungene har hver sin tannkost liggende på prosjektet. Dette er kanskje den eneste tannpussen barna får i løpet av dagen. I tillegg betaler prosjektet gjevnlige tannlegebesøk for barna. 

Hver torsdag har ettermiddagsgruppen med de minste barna sport. Her kjører vi buss til en idrettshall med lekeplass utenfor. Vi blir også møtt av en gymlærer som barna er VELDIG glad i. Her tilbringer vi de neste 2 timene. De første 3 kvarterene er det fri lek ute på lekeplassen. Deretter blåser læreren oss inn. Da er det ulike balløvelser. Det hele blir avsluttet med..gitt 3 ganger...FOTBALL :) Meninas contra meninos (=jenter mot gutter).

Så va d ti for den avsluttende fotball - kampen. Sko tro eg hadde ein fordel på grunn av en betydeli høyde forskjell, men neida.

Me "noruegêsas" he au fått gleden av å komma heim t nogen a dei som jobbe på prosjektet. Ein a dagane tok me bussen sammen med vaskedamå på prosjektet. Hu e okkas uoffisielle lærer i portugisisk :) He tatt veldi godt imot okke på prosjektet. E allti veldi tålmodi både når me ska prøve å ytra nogen portugisiske frasê å når hu ska prøva å fortella noge t okke. I huse bor hu aleina me sønnen på 12 år, datterå på 21år og barnebarnet på 4 år. Ei nydelig jenta som datterå fekk når hu va 17 år. Her fekk me servert nydeli, brasiliansk pizza.   

 På lørdag va me på besøk hos "Kari" (fiktiv navn:) ) å datterå. Kari e frivillig på prosjektet. Hu komme nogen torsdaga å lære ungane origami (en måte å bretta papir).

Datterå sitte t venstre med norsk melkesjokolade... NAM... Hu e faktisk 36 år, noge som eg he litt vanskeli for å tro :)

Me fekk servert Quibe å Bolinho. Quibe e di brune, består av kjøttdeig. Bolinho e lys, å e frityrstekt manidica (en grønnsak som bare finnes i Brasil å ligne litt på potet i smag) fylt me kjøtt. Veldi godt, å veldi vanli i Brasil.

Det er virkelig fantastisk å få bidra på prosjektet "Arvore da vida". Jeg ser bare mer å mer viktigheten med dette prosjektet. Ikke nok med at de får kjærlighet, omsorg, mat, klær, sko, veiledning i hygiene, tannlegebesøk, ulike lærings rettede aktiviteter, mulighet til videre utdannelse, opplevelser som de ellers ikke ville fått osv. Men her får de også lære Jesus å kjenne. Turid, Karl og de andre som jobber på prosjektet gjør virkelig en fantastisk jobb for at barna skal få en bedre hverdag, og mulighet for en bedre fremtid.